Artikkel

God tilgjengelighet på nettsider

Kay Telle Hoel Oppdatert:

Tilgjengelighet på nettsider – eller universell utforming, som det heter i regelverket – handler om å gjøre innhold og design brukbart for alle. Dette inkluderer personer som er blinde eller har nedsatt syn, er døve eller tunghørte, har nedsatt bevegelighet eller har kognitive utfordringer som gjør det vanskeligere å bruke internett.

Å sikre at nettsiden din er tilgjengelig er ikke bare en moralsk forpliktelse – det er et lovkrav for de aller fleste norske virksomheter. Og Digdir har skjerpet tilsynet med private virksomheter, så dette er ikke lenger noe du kan skyve på.

Hvorfor er tilgjengelighet viktig?

Det er flere grunner til at tilgjengelighet er viktig på nettsider. Først og fremst lar det mennesker med funksjonsnedsettelser delta fullt ut i den digitale hverdagen. Internett er en integrert del av det moderne livet, og en tilgjengelig nettside gjør at alle kan kommunisere, finne informasjon og handle på samme måte som andre.

I tillegg er god tilgjengelighet rett og slett god butikk:

  • Du når flere kunder – En betydelig andel av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, permanent eller midlertidig. En utilgjengelig nettside stenger disse kundene ute.
  • Bedre brukeropplevelse for alle – God kontrast, tydelig struktur og store nok klikkflater hjelper også deg som står i sola med mobilen eller har glemt lesebrillene.
  • Bedre synlighet i søk – Tilgjengelighet og SEO bygger på mye av det samme: semantisk struktur, beskrivende overskrifter og alt-tekster. Det som hjelper en skjermleser, hjelper også Google og AI-søk med å forstå siden din. Les mer i vår komplette SEO-guide for småbedrifter.
  • Du unngår tilsynssaker – Universell utforming er lovpålagt, og brudd kan bli dyrt. Mer om det under.
Eldre mann leser en nettside på et nettbrett
Nettbrett er populært hos mange eldre. Godt med luft rundt navigasjon er god brukervennlighet.

Regelverket i 2026: WCAG 2.2 og skjerpet tilsyn

I Norge er det forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, knyttet til likestillings- og diskrimineringsloven, som regulerer dette. Forskriften gjelder nettløsninger, apper og automater – og den omfatter både offentlige og private virksomheter.

Tilsynet for universell utforming av IKT (Uutilsynet), som er en del av Digdir, fører tilsyn med at regelverket følges. Det viktigste du bør vite i 2026:

  • WCAG 2.2 AA er standarden – Nye nettsteder skal oppfylle WCAG 2.2 på nivå AA. Det er den internasjonale tilgjengelighetsstandarden, og den dekker syn, hørsel, motorikk og kognisjon.
  • Skjerpet tilsyn med private virksomheter – Tilsynsregimet for private virksomheter er i gang, og Digdir har skjerpet oppfølgingen. Tidligere var det i praksis mest offentlig sektor som ble fulgt opp – det er det slutt på.
  • Tilgjengelighetserklæring – Nettstedet bør ha en offentlig erklæring som beskriver hvordan det oppfyller kravene, hvilke avvik som finnes og når de skal utbedres. Du kan se hvordan dette ser ut i praksis i vår egen tilgjengelighetserklæring.
  • Brudd kan koste – Uutilsynet kan gi pålegg om retting og ilegge tvangsmulkt ved brudd. God dokumentasjon på samsvar og en utbedringsplan er det som beskytter virksomheten hvis et tilsyn kommer.
Mann og kvinne med briller ser fornøyde på tilgjengelig informasjon på en iPad

På Uutilsynets nettside finner du oversikt over gjeldende regelverk og krav. Er du usikker på om og hvordan din virksomhet er omfattet, hjelper vi deg gjerne med å finne ut av det – se vår tjeneste for universell utforming og WCAG-revisjon.

Hva er nytt i WCAG 2.2?

WCAG 2.2 bygger videre på de tidligere versjonene av standarden – alt som gjaldt før, gjelder fortsatt. De nye suksesskriteriene retter seg særlig mot brukere med nedsatt motorikk og kognitive utfordringer. I praksis betyr de blant annet:

  • Synlig fokus – Når du navigerer med tastatur, skal det alltid være tydelig hvilket element som har fokus, og fokusmarkeringen skal ikke skjules av andre elementer.
  • Store nok klikkflater – Knapper og lenker skal ha en minimumsstørrelse, slik at de er enkle å treffe – også for brukere med skjelvende hender eller på små skjermer.
  • Alternativer til dra-og-slipp – Funksjoner som krever at du drar elementer med musen, skal også kunne utføres med enkle klikk.
  • Hjelp på samme sted – Hjelpefunksjoner som kontaktinformasjon eller chat skal være konsekvent plassert på tvers av sidene.
  • Ikke spør om det samme to ganger – Informasjon brukeren allerede har oppgitt i en prosess, skal ikke måtte skrives inn på nytt.
  • Tilgjengelig innlogging – Innlogging skal ikke kreve kognitive tester som å huske passord uten hjelpemidler eller løse gåter – det skal for eksempel være mulig å lime inn passord og bruke passordhåndterere.

Hvordan forbedrer du tilgjengeligheten på nettsiden din?

Mye av jobben handler om godt håndverk i bunn. Her er de viktigste områdene du bør gå gjennom:

Alt-tekst på bilder

Alt-tekst er en beskrivelse av et bilde som leses opp av skjermlesere og vises når bildet ikke kan lastes. Ved å skrive gode alt-tekster kan personer som er blinde eller har nedsatt syn forstå innholdet i bildet. Beskriv det som faktisk er meningsbærende i bildet – og la rent dekorative bilder ha tom alt-tekst, så skjermleseren hopper over dem.

Gode overskrifter og punktlister

Riktig overskriftsstruktur lar skjermlesere navigere i innholdet og forstå hvordan siden er bygget opp: én H1 per side, H2 for hovedseksjoner og H3 for underseksjoner – uten å hoppe over nivåer. I tillegg gjør punktlister og korte avsnitt innholdet lettere å lese og forstå for alle brukere.

God kontrast og smart fargebruk

Personer med synshemninger kan ha problemer med å skille enkelte farger, så det må være tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Unngå også å bruke farge som eneste måte å formidle informasjon på – en feilmelding som bare markeres med rød kant, er usynlig for mange fargeblinde.

Eldre kvinne sitter og ser smilende på en laptop-skjerm mens hun skriver i en notatblokk
Hvis du er usikker på brukervennligheten på nettsiden din, spør en venn om uformell hjelp og innspill på design.

Tilrettelegging for tastaturnavigasjon

Mange med nedsatt bevegelighet bruker tastatur i stedet for mus. Alt innhold og alle funksjoner må derfor kunne brukes med kun tastatur: riktig tabulatorrekkefølge, synlig fokusmarkering (et eget krav i WCAG 2.2) og lenker og knapper som kan aktiveres med Enter eller mellomrom.

Kompatibilitet med hjelpemidler

Til slutt må nettsiden fungere med teknologiske hjelpemidler som skjermlesere. Det betyr riktig semantisk HTML – ekte knapper og lenker i stedet for klikkbare div-er, skjemafelt med tilknyttede ledetekster, og fornuftig bruk av ARIA der det trengs.

Slik kommer du i gang

God tilgjengelighet skal sikre at alle har mulighet til å bruke nettet. En fornuftig rekkefølge for de fleste virksomheter er:

  1. Kartlegg dagens tilstand – Få gjennomført en strukturert WCAG-revisjon av nettsiden, slik at du vet hvilke avvik som finnes og hvor alvorlige de er.
  2. Prioriter og utbedre – Fiks de alvorligste hindringene først – typisk ting som stopper skjermleser- og tastaturbrukere helt.
  3. Publiser en tilgjengelighetserklæring – Dokumenter hva som er på plass, hvilke avvik som gjenstår og når de skal rettes.
  4. Bygg riktig fremover – Sørg for at nytt innhold og nye sider lages tilgjengelig fra start – det er langt billigere enn å reparere i etterkant.

Hos Digitelle jobber vi med dette hver eneste dag. Vi gjennomfører WCAG 2.2-revisjoner basert på Uutilsynets metodikk, utbedrer avvik på eksisterende nettsider, og bygger nye nettsider universelt utformet fra første kodelinje. Les mer om våre tjenester innen universell utforming, eller ta kontakt hvis du vil ha en vurdering av hvor nettsiden din står i dag.

Kay Telle Hoel er daglig leder i Digitelle AS og har over 20 års erfaring innen IT og webdesign. Han hjelper små bedrifter med å bli sett og lykkes på nett.

Trenger du hjelp med nettsiden eller markedsføringen?

Ta en prat med oss. Vi svarer innen én virkedag.